Hva ville Richard Branson gjort?

Ved å endre perspektiv på en situasjon eller problemstilling, kan man sette både nye tanker og ideer i sving. Selv om man ikke har anledning til å få hverken Richard Branson eller Mr Einstein på telefonen, kan man gjerne tenke seg til hvordan de ville sett på saken. Eller hva ville Frank Underwood (House of Cards) gjort?

Så gjennom hvem sine øyne bør jeg se? Nå er det ikke slik at den maktsyke og egosentriske Underwood, er den du vanligvis ville spurt om råd, men det kan iallefall bidra til å få hjulene i gang igjen. Det finnes ikke et riktig oppsett på hvem en bør sette opp i en slik øvelse, men det anbefales å ta noen helt andre enn deg selv (eller teamet ditt) for å dra mest nytte av det.

Et kort eksempel for å illustrere øvelsen:

Problemstilling: Hvordan vil du motivere folk til å benytte offentlig transport?

Et barn: Gratis godteri, prompelyder i ringeklokka, leker, rusjebane til avstigning…

En 90-åring: Komfortable sitteplasser, en hjelpende hånd, tydelige beskjeder…

En sjakkspiller: Presentere fakta om fordeler. Gi privatliv…

En taxisjåfør: Fortelle alle hemmelighetene stedet har å by på…

Ok, så er det ikke slik at alle disse ideene hverken er gode eller aktuelle å ta i bruk, men muligens i moderasjoner…? Kanskje de til og med kan kombineres? Noen av punktene kan knyttes til et calling anlegg på en buss for eksempel, og bruker man høretelefoner eller stillesoner, så er sjakkspilleren også fornøyd. En buss med gode seter, hvor barna blir underholdt av en virtuell klovn mens jeg oppdaterer meg byens arrangement, før jeg hører en gigantisk prompely og en tydelig beskjed: Neste stopp: VIRKELIGHETEN! Joda, jeg hadde nok prøvd noen turer…

Lykke til!